Litle Færøyna i Solund september 2013

I september gikk turen til Litle Færøyna i Solund. Her sto havpadling i kajakk og bruksbåt på planen. På denne idylliske øya skulle vi være i fire dager og lære om moderne og tradisjonell sjøkultur av erfarne sjømenn. Vi fikk servert fantastisk mat fra nærområdet hver dag. Siden jeg ble med på seiling i to dager vil jeg gå nærmere innpå det.

Foto: Cornelia Reinås

Seiling med rå-segl

Her er en skisse av en båt av Åfjordstypen, med navn på båtens ulike deler

Foto: Cornelia Reinås

Det er mange knuter som brukes ved seiling, her vil jeg forklare de mest brukte. For å feste masta til båten

brukes en stag-feste knute mellom toppen av masta og framstamn. Vantene festes fra toppen av masta og ned til sidene av båten med vantknute. Disse kan justeres underveis for å holde masta i rett posisjon. Råa festes med en knip-tørn til opphalertauet, på råa festes kule-rakken fra råseglet med en dobbel flaggstikk, denne må ikke være for stram eller for løs, den skal lett gli opp og ned masta. Brasen festes til øverste segløret med en enkel knute og til rånokken med dobbel halvstikk. Brasen styrer seglet. Bolina festes i nederste segløret med en pålestikk, bolina strammer liket slik at seglet får en fin bue i front, festes til båten med en tverrstikk eller dobbel halvstikk til et feste som stikker opp. Halsen festes til skautet med en enkel flaggstikk, denne festes i front rundt seglstikka ved å surre tauet i åttetall rundt stikka. Dette er for å holde seglet på plass nederst i front.

På bildet under vises en tegning av en seilbåt med stående og liggende rigg, med navn på de ulike delene.

Foto: Cornelia Reinås

Alle ombord på en seilbåt har ulike arbeidsoppgaver, her vil jeg forklare om de. Halskaren sitter fremst i båten, han fester og løsner halsen til seglstikka etter hvilken side seglet skal festes. Halskaren har også ansvar for bolina, det er han som avgjør formen på seglet. Han er under kommando til høvedsmannen som er bakerst og styrer båten, tar avgjørelser. Mettiromskaren sitter i midten av båten, er ansvarlig for priaren, hjelper til skautet foran og bak, vannøsing og eventuelt roing.

Så kommer vi til selve seilingen, jeg skal kort gjøre rede for hvordan det foregår. Råseglet er forskjellig fra andre typer segl ved at det er festet i overkanten, råa. Det er i framkant det meste skjer, ved halsen og bolina. Vinden kommer inn i framkant på den siden masten er. Man kan justere seglet slik at man kan utnytte vinden best mulig og ha god kontroll, det krever at man er nok mannskap om bord. 

Kuvending kan foregå mot eller med vinden på en trygg måte. Båten dreier sakte rundt mens man har vind i seglet hele tiden, selv om man bytter side på den, manøveren tar en del plass.

Stagvending går mot vinden, og er vanskeligere å gjennomføre enn kuvendig siden det krever mye timing. Det bør ikke gjøres på små båter. Man går mot vinden til båten begynner å rygge før den får fart fremover. ”Vind ut av seglet” er et mye brukt uttrykk innen seiling.

Det går ut på at halskaren drar i framliket slik at det ikke kommer så mye vind inn i seglet, samtidig drar høvedsmannen i brasen på lo side(den siden vinden kommer inn).

Foto: Cornelia Reinås

Til slutt vil jeg trekke frem sikkerhet. Det er viktig at mannskapet vet sine oppgaver, spesielt om man kommer ut for kraftig vind og urolig sjø, og kan rutiner for å segle på en sikker måte. I tillegg må mannskapet kunne førstehjelp og livredning i vann.

Kilder: Dybdahl R. (1993) Friluftsliv- roing/seiling :  Kulturelle tradisjoner. Levanger